mandag 8. oktober 2012

Veien videre......

Jeg har høstferie. JEG HAR HØSTFERIE!!!!! Det er nesten som jeg må klype meg selv i armen, ikke bare et lite klyp med to fingre men klemme hardt med hele hånden. Og på torsdag kunne jeg gå ut en dør å si god helg!!!!!
Det har jeg ikke gjort på nesten 4 år!!!!

Som jeg har savnet det!!!

De siste årene så har helg og ferie vært samme greien, nesten som alle de andre dagene i året bortsett fra at familien har vært her med meg hele dagen og vi gjerne har reist en liten tur et eller annet sted (noe motvillig fra min side vel og merke, slik som beskrevet her) i sommerferien og kaanskje en liten tur i påsken. Lørdag, søndag, juli og august og fra 23. desember og en uke utover... "same same" som min palestinske venninne pleier å si bortsett fra lørdagsgodt på lørdag (æææhh ikke helt ærlig her, er jo faktisk tilnærmet sjokoholiker) butikkstengt på søndagene, litt høyere temperaturer i juli og august( ikke alltid en selvfølge i Bergen vel og merke..) og noe juletre og litt annet stæsj i slutten av desember. For å bruke litt sterke virkemidler for å få frem poenget mitt...

Og så er det noe med den følelsen av å ha fortjent det, komme hjem etter en lang arbeidsuke, sette seg ned i sofaen og vite at nå er det helg eller ferie. Nå kan man sove litt lengre om morgenen, dagene vil få et annet innhold enn de vanligvis har og man vil få et velkomment opphold i de daglige rutinene.

Det er godfølelse det!!! Har dere tenkt over det?? Sånn skikkelig??


Denne damen har fått travle dager (alt er relativt, bare så det er sagt), så travle dager at det blir vanskelig å finne tid til blogging og som jeg nå altså får gjort i høstferien (har lyst å si ordet mange ganger: Høstferie, høstferie, høstferie, høstferie, høstferie....)

Som dere smarte og opplyste mennesker sikkert har skjønt ut fra det overstående så har jeg altså kommet meg ut i arbeidslivet igjen. Jeg har begynt å jobbe!! (må bare si det ordet også mange ganger: Jobbe, jobbe, jobbe, jobbe...)

Skulle jo gjerne sagt at jeg nå har fått fast ansettelse 100% i drømmejobben og durer på, men riktig så langt har jeg ikke kommet enda. Men jeg har fått praksisplass på drømmejobben.

Jeg troppet opp på undervisningsinspektørens kontor på Stend jordbruksskule og sa : Hei, her er jeg!! Jeg er klar for litt jobbing. Kan dere bruke meg til noe?? (ikke heelt ordrett, men noe i den duren..) Og jammen ble det fart i sakene, saksbehandleren min på NAV fikk nærmest tårer i øynene og ble en smule månebedotten (tror det er et skikkelig bergensuttrykk men det betyr altså veldig overrasket) og uken etter så var jeg klar for å jobbe 20% på Stend jordbruksskule med elever med spesielle behov og der deler av undervisningen foregår i fjøset, stallen, på snekkeriet, i åkeren. Det er hester, kuer, gulrøtter, kaniner, kålrot, snekring, synging, matlaging i skjønn forening. Og utrolig skjønne elever som faktisk synes at skolen er et veldig kjekt sted å være og at læreren er skikkelig kul og grei.

Jeg er foreløpig i Paradis!!!!!



Så nå har jeg vært på jobb (må smile fra øre til øre når jeg skriver det) tirsdag og torsdag forrige uke i tillegg til å gjøre alle de andre dagligdagse tingene som man gjør når man er sånn ganske frisk som å hente på SFO, handle, trene, gå tur med hunden, kjøre på fotballtrening, gjøre husarbeid, være sosial. Så nå har jeg altså høstferie og det føles veldig rart, men utrolig godt.


Men. Alle som kan sin bibelhistorie vet at i Paradis befant det seg også en slange og det gjør det i mitt Paradis også...



Jeg må innrømme at jeg er redd....

Jeg er livredd for at dette ikke skal gå i lengden. Klumpen i magen dukker opp med jevne mellomrom, angsten er innom iblant og minner meg på hvor jeg har vært. At jeg faktisk har vært så dårlig med ME at jeg i perioder har lagt på et mørkt rom og ikke tålt stimuli av noe slag. At kroppens stressrespons ikke har fungert som den skal og jeg totalt har manglet AV-knapp slik at jeg overhodet ikke har funnet ro i kropp og hode selv om jeg har lagt helt i ro i sengen i mørket. At søvnen ikke har villet komme selv om jeg har vært hinsides av trøtthet og utmattelse fordi hvilepulsen har vært på 120, kroppen har sitret og hodet har løpt løpsk av tankekjør. Jeg kan ikke beskrive det annerledes enn et mareritt i våken tilstand, de som har kjent ME på kroppen skjønner hva jeg snakker om. For dere andre så klarer jeg ikke å finne et sammenligningsgrunnlag.

Dette er min store frykt!!!

For det er klart at jeg blir sliten av mitt nye liv. Fra å ha et veldig lavt aktivitetsnivå over veldig lang tid så har jeg nå økt aktiviteten ganske mange prosent over et par mndr. Og hvem vil vel ikke kjenne på både det ene og det andre når man begynner i ny jobb?
Jeg vet ikke hvordan det er å være "normalt" sliten. For meg har det å være sliten vært et faresignal, en trigger som vanligvis har gjort meg redd og som følge av det så har jeg satt ned aktivitetsnivået mitt betraktelig i redsel for å bli skikkelig dårlig igjen.

Jeg må tørre å stole på at jeg nå har blitt mye bedre, jeg må lære meg at det å bli sliten ikke nødvendigvis er farlig.  Mer enn noen gang må jeg ta i bruk de verktøy som jeg har fått fra oppholdet på Modum.

Denne redselen min er selvfølgelig velbegrunnet siden jeg har vært i den situasjonen som jeg frykter, men gagner det meg å gå rundt å bekymre meg for at jeg skal bli så syk igjen? Vil det hjelpe at jeg bruker tid og krefter på å tenke og gruble på dette og å lete i kroppen etter signaler på at nå er jeg for sliten? Og hvordan skal jeg vite hva som er å være for sliten, når jeg ikke vet hva det vil si å være normalt sliten slik som andre folk jo ofte er også?

Nei!!! Sier jeg. Nå velger jeg å leve livet mitt.  Nå skal jeg gjøre det jeg vil, å prøve og ikke la angst og ME bestemme hva jeg kan tillate meg å gjøre eller ikke. Når det er sagt så innser jeg jo at jeg har visse begrensninger fordi jeg enda ikke er fullt restituert (og kanskje blir jeg ikke det, det får tiden vise.) . Jeg er jo forhåpentligvis et fornuftig menneske og skjønner at jeg må ta det litt suksessivt dette her. Det er ikke så lurt å gå rett på triathlon første dagen som hobbymosjonist, det innser jeg jo. Men jeg ser også at dette kan bli den store utfordringen, for jeg har jo så lyst til alt og mere til!!!!

Så hvor går veien videre? Ja, si det...Den som visste det? Jeg vet iallefall hva jeg ønsker og drømmer om og så får jeg bare holde på mottoet mitt fra Modum:

Jeg bare gjør det (men kanskje ikke i det tempoet som jeg egentlig kunne tenkt meg..) og så får det går som det går. Og jeg får ta det som kommer, når og dersom det kommer!

Takk for at du leste!

Gode tanker fra
Lene


16 kommentarer:

  1. Heisan :)

    Gratulerer med jobb! Lykke til med høstferien :)
    Helt enig i det du sier om å det som det kommer, og la det gå som det går.
    Husk: et skritt av gangen..
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk trollmor :-)

      I dag er det til og med strålende høstvær i høstferien, ikke verst!!!
      Men selvfølgelig akkurat i dag så er jeg litt i sofamodus med pledd og te, men jeg må jo komme meg ut i dette nydelige været....
      Jeg prøver jo å ha det som mitt mantra at jeg skal bare gjøre det og så får det gå som det går og ta det som det kommer.Jeg klarer det stort sett.
      Men det er jo skummelt å skulle slippe kontrollen slik...Men som sagt, jobber med saken!!

      Og så var det et skritt av gangen... jobber med den også ;-)

      Klem tilbake til deg!!

      Slett
  2. *applauderer* Så herlig, Lene! Jeg er også kommet i litt jobb (36%)og kjenner at det er veldig godt, veldig slitsomt og utmattende til tider. Vi får ta ett skritt om gangen og håpe på at man ikke går for fort. Du har jo forresten tatt sjumilssteg i forhold til meg. :)

    Heier på deg, vet du! God høstferie! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er uansett sjumilssteg å komme seg tilbake i jobb etter langt fravær, du gjør statistikken til skamme deluxe..
      Jeg er jo foreløpig bare i arbeidsutprøving, så tiden får jo vise hva det blir til.
      Klart det blir slitsomt og utmattende når man øker aktivitetsnivået sitt og skal forholde seg til ting man ikke har gjort på en stund, det hører vel med i "regnestykket" inntil man kommer litt inn i det igjen tenker jeg..
      Vi får ta et skritt om gangen i lag og jeg heier på deg også!! Du er tøff <3

      God klem

      Slett
  3. Så godt å høre! Sitter md et kjempesmil for deg, og krysser alt som krysses kan for at det varer. Hold på troen, bruk dagene godt, og stå på! Utrolig godt å høre etter å ha ligget temmelig utladt de to sist dagene selv. Glad for deg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det :-D
      Jeg tviholder på troen på at dette skal jeg klare, og når tankene om at dette ikke kommer til å gå sniker seg inn, så jobber jeg med å la dem passere og ikke gi dem oppmerksomhet og å fore dem. Jeg begynner å få det ganske godt til men det trengs jevnlig øving..

      Håper at du har kommet deg mer på beina etter å ha ligget på lading, jeg må innimellom ha små ladeøkter jeg også fremdeles men det er jo på langt nær så ofte og så lange som tidligere så for alt jeg vet så er jeg kanskje der som de fleste andre er?? For alle trenger jo å ta pauser innimellom i en eller annen form.

      Sender gode tanker og håper som sagt at du har litt mer på energikontoen nå!!

      Slett
  4. Så fantastisk!!! For noen av oss som er spesielt interesserte: Har lært mye om bruk av verktøy i behandlingen. Men man blir vel aldri utlært?? Hadde vært kjekt om du kunne skrive nærmere om det engang :-)
    Hilsen BB

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skal jeg gjøre :-)
      Har tenkt å skrive et litt mer samlet innlegg om hvordan jeg har jobbet med meg selv under oppholdet på Modum. Nå står det litt om det i forskjellige innlegg men det kan være lurt å samle det og systematisere det litt, også for min egen del som en slags repetisjon for målet er jo at jeg skal få disse nye strategiene på autopilot slik at det blir dem jeg velger hver gang og ikke de gamle som funket rimelig dårlig...

      Gode tanker til deg fra meg :)

      Slett
    2. Takk!! Ser frem til det. Kanskje du har et verktøy jeg ikke har hørt om :-)?

      Slett
    3. Og det samme gjelder jo for meg også,jeg er langt fra utlært i læren om hvordan leve livet så hvis du har noen gode verktøy i livsverktøyskassen din så blir jeg glad om du deler :-)

      Slett
  5. Så fantastisk å lese, og jeg er sååååå glad på dine vegne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Rudolfine :-)
      Blir så varm om hjertet når dere gleder dere sammen med meg!!

      Gode tanker til deg

      Slett
  6. Kjempeflott og høre Lene, at du er så godt på vei til og få livet tilbake. Det gir også håp for andre av oss. Liker måten du skriver på...

    SvarSlett
  7. Det er jo litt av det jeg håper på med denne bloggingen, at folk som sliter med lignende ting enten det er angst, ME eller andre tilstander som forringer livskvaliteten skal kunne finne gjenkjennelse i det jeg skriver og også håp om at det er mulig å få gode dager der man faktisk kan se glimt av den man var da man var "frisk" siden jeg nå er i medvind og det går veldig bra!!
    Så tusen takk for fin tilbakemelding Johny :-)

    Sender gode tanker

    SvarSlett
  8. Jeg skreiv en lang kommentar her, men den forsvant. Forstår ikke hva som skjedde.
    Det jeg skulle si var at dette er veldig gledelig å lese.
    Dette klarer du vettu!
    Det er nå en veldig koslig arbeidsplass du har funnet deg. :-)
    Hvor går du og trimmer? Kunne jo trent sammen med deg jeg vettu. hi hi hi
    Stå på Lene, jeg vet du klarer det. Håper dette gir mersmak og at det styrker mestringsfølelsen.
    Ønsker deg lykke til videre.
    klem fra me

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :-)

      Synes at jeg har vært veldig heldig som fikk ha arbeidspraksisen min der. Koser meg veldig men er jo så utålmodig og har jo lyst å jobbe mer. Så må bare smøre meg med en god porsjon av den berømmelige tålmodigheten.

      Jeg har begynt å trene yoga på et nytt sted på Kråkenes i samme bygg som Credo-kirken, de er veldig dyktige så har egentlig lyst å få gått 3 gg i uken for det gir meg utrolig mye både fysisk og psykisk. så anbefaler deg å prøve det :-)

      Gode tanker fra meg!!

      Slett