En nyttårskavalkade!

Det blir det ikke fra denne kanten, føler vel at livet mitt ikke er SÅ innholdsrikt og spennende at jeg kan få en hel kavalkade ut av det. Hadde vel fått det til om jeg hadde gått inn for det, for det er jo det mest innholdsrike året jeg har hatt på en god stund vel og merke! Men å sitte her å ramse opp et helt år blir jo ikke så spennende lesing vil jeg tro, selv om jeg hadde plukket ut alle høydepunktene.

Jeg vet at det er mange som lurer på hvordan det går med meg både i forhold til angsten og ME'en, så da skriver jeg det like godt først som sist : Jeg har fremdeles både angst og ME, men det er helt til å leve med for tiden og det et innholdsrikt og godt liv også!


De fleste gjør seg noen tanker om det året som har vært og det året som står for tur på en dag som denne. Vi har en oppfatning av at et nytt år, en 1.januar, blir litt som de blanke arkene i Alf Prøysens sang :" Du skal få en dag i mårå". Vi lager avtaler med oss selv om alt vi skal bli bedre på i det nye året. Vi skal bli sprekere, sunnere, tynnere, snillere, gladere, mer ryddig, mer sosial, mer samfunnsengasjert, Ja, rett og slett supermennesker skal vi bli, alle som en!

Jeg er intet unntak, jeg har startet det nye året med et stort glass med sitronvann og har hatt som mål at resten av dagens inntak av både vått og tørt skal være av vegetabilsk karakter og det innbefatter IKKE spiselige deler fra kakaotreet, uansett hvor vegetabilsk det enn er!!!! Etter å ha fråtset i alt hva øynene begjærer, av spiselige ting vel og merke, de siste 14 dagene så er det igjen på tide å få tilbake et bevisst forhold til hva jeg putter i gapet. Både kropp og sjel har det bedre da, har jeg erfart.

 Jeg har selvfølgelig et ønske om å oppnå det meste av det jeg ramset opp lenger oppe her, hvem har vel ikke et ønske innerst inne om å være et supermenneske? (så blir jo det individuelle forskjeller på hva man legger i begrepet supermenneske og ikke minst hvem man sammenligner seg med...)

Det nye av året er at nå føles disse tingene mer innenfor rekkevidde, eller for å si det på en annen måte: Nå føler jeg at jeg har fysisk og psykisk kapasitet til bedre å kunne ta tak i de tingene jeg ønsker å endre.

De foregående 3 årsskifter har mer vært preget av et ønske om bedre fysisk og psykisk helse, tanken på hva fremtiden vil bringe har vært farget av usikkerhet og redsel. Jeg har følt at jeg har hatt alt for liten påvirkningskraft i eget liv. Det har vært omstendigheter i livet mitt og da tenker jeg spesielt på ME'en men også angsten, som jeg stort sett følte at jeg hadde null kontroll over, en følelse som har vært veldig skremmende og ubehagelig.

Nå vet jeg at det er muligheter for bedring både fysisk og psykisk. Det har jeg i løpet av dette året virkelig følt på kroppen. Jeg har erfart at det finnes medisin som jeg responderer på i forhold til ME'en og jeg har erfart at jeg faktisk har stor påvirkningskraft på egen psyke og så lenge jeg kanaliserer denne påvirkningskraften i riktig retning så går det jammen meg i riktig retning også psykisk sett. En veldig gledelig åpenbaring faktisk!

Jeg har også endelig innsett at jeg pent blir nødt til å ta det livet byr på etterhvert som det dukker opp. Jeg får selvfølgelig raptuser der jeg febrilsk prøver å tenke ut alle mulige scenarioer som venter rundt neste sving på livets landevei, men fornuften innhenter meg fort igjen og jeg innser at det må komme det som kommer, noe annet valg har man faktisk ikke..

Gjett om jeg har kastet bort myye energi på fremtidsrettet grubling opp gjennom årene, du er kanskje en av dem du også kjære leser? Så det er faktisk noe jeg ønsker meg mindre av i året som kommer og det føles faktisk som et overkommelig nyttårsforsett, i motsetning til supersprek og superslank og superryddig og supersosial.

Så noe supermenneske blir jeg vel ikke i år heller, selv om forutsetningene er bedre enn på veldig lenge, men vet du..Det er helt greit, vet ikke om jeg hadde vært så komfortabel med supermenneskerollen og det er vel bedre da å ha som nyttårsforsett å godta den man til enhver tid er. Så det skal jeg jobbe videre med inn i det nye året, det blir et av mine nyttårsforsett. Ikke nødvendigvis et enkelt et for jeg kan som så altfor mange av oss, være veldig selvkritisk. Derimot så er det et veldig viktig nyttårsforsett, tenker jeg.

Nå har jeg det svart på hvitt, det er lagt ut på weben, jeg føler meg forpliktet til å godta meg selv slik jeg er!
Strengt tatt så burde det jo ikke være nødvendig å måtte lage en slik forpliktelse overfor seg selv. Følelsen av selvrespekt og egenkjærlighet burde jo være en selvskreven følelse hos alle mennesker!

Og så ønsker jeg deg selvfølgelig alt det beste for det nye året. Livet leves alltid fremover, men det er her og nå at livet er! Selv museskritt fremover er skritt i riktig retning og disse skrittene må man gå selv, men man må gjerne finne noen eller noe som kan hjelpe en med å finne den rette veien og som man kan støtte seg til underveis. Det gjør veien frem litt enklere å gå!

Jeg avslutter årets første blogginnlegg med disse kloke ordene av Frans av Assisi :

 Gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.

Takk for at du leste!

Gode tanker fra

Lene

PS : Det blir ikke så mange blogginnlegg for tiden, ordene kommer ikke like lett nå om dagen men sånn er det jo med det meste her i livet, det går i bølgedaler. Så jeg får si som jeg sier til resten av livet : Det kommer, det som kommer :-)