tirsdag 1. januar 2013

En nyttårskavalkade!








Det blir det ikke fra denne kanten, føler vel at livet mitt ikke er SÅ innholdsrikt og spennende at jeg kan få en hel kavalkade ut av det. Hadde vel fått det til om jeg hadde gått inn for det, for det er jo det mest innholdsrike året jeg har hatt på en god stund vel og merke! Men å sitte her å ramse opp et helt år blir jo ikke så spennende lesing vil jeg tro, selv om jeg hadde plukket ut alle høydepunktene.

Jeg vet at det er mange som lurer på hvordan det går med meg både i forhold til angsten og ME'en, så da skriver jeg det like godt først som sist : Jeg har fremdeles både angst og ME, men det er helt til å leve med for tiden og det et innholdsrikt og godt liv også!


De fleste gjør seg noen tanker om det året som har vært og det året som står for tur på en dag som denne. Vi har en oppfatning av at et nytt år, en 1.januar, blir litt som de blanke arkene i Alf Prøysens sang :" Du skal få en dag i mårå". Vi lager avtaler med oss selv om alt vi skal bli bedre på i det nye året. Vi skal bli sprekere, sunnere, tynnere, snillere, gladere, mer ryddig, mer sosial, mer samfunnsengasjert, Ja, rett og slett supermennesker skal vi bli, alle som en!

Jeg er intet unntak, jeg har startet det nye året med et stort glass med sitronvann og har hatt som mål at resten av dagens inntak av både vått og tørt skal være av vegetabilsk karakter og det innbefatter IKKE spiselige deler fra kakaotreet, uansett hvor vegetabilsk det enn er!!!! Etter å ha fråtset i alt hva øynene begjærer, av spiselige ting vel og merke, de siste 14 dagene så er det igjen på tide å få tilbake et bevisst forhold til hva jeg putter i gapet. Både kropp og sjel har det bedre da, har jeg erfart.

 Jeg har selvfølgelig et ønske om å oppnå det meste av det jeg ramset opp lenger oppe her, hvem har vel ikke et ønske innerst inne om å være et supermenneske? (så blir jo det individuelle forskjeller på hva man legger i begrepet supermenneske og ikke minst hvem man sammenligner seg med...)

Det nye av året er at nå føles disse tingene mer innenfor rekkevidde, eller for å si det på en annen måte: Nå føler jeg at jeg har fysisk og psykisk kapasitet til bedre å kunne ta tak i de tingene jeg ønsker å endre.

De foregående 3 årsskifter har mer vært preget av et ønske om bedre fysisk og psykisk helse, tanken på hva fremtiden vil bringe har vært farget av usikkerhet og redsel. Jeg har følt at jeg har hatt alt for liten påvirkningskraft i eget liv. Det har vært omstendigheter i livet mitt og da tenker jeg spesielt på ME'en men også angsten, som jeg stort sett følte at jeg hadde null kontroll over, en følelse som har vært veldig skremmende og ubehagelig.

Nå vet jeg at det er muligheter for bedring både fysisk og psykisk. Det har jeg i løpet av dette året virkelig følt på kroppen. Jeg har erfart at det finnes medisin som jeg responderer på i forhold til ME'en og jeg har erfart at jeg faktisk har stor påvirkningskraft på egen psyke og så lenge jeg kanaliserer denne påvirkningskraften i riktig retning så går det jammen meg i riktig retning også psykisk sett. En veldig gledelig åpenbaring faktisk!

Jeg har også endelig innsett at jeg pent blir nødt til å ta det livet byr på etterhvert som det dukker opp. Jeg får selvfølgelig raptuser der jeg febrilsk prøver å tenke ut alle mulige scenarioer som venter rundt neste sving på livets landevei, men fornuften innhenter meg fort igjen og jeg innser at det må komme det som kommer, noe annet valg har man faktisk ikke..

Gjett om jeg har kastet bort myye energi på fremtidsrettet grubling opp gjennom årene, du er kanskje en av dem du også kjære leser? Så det er faktisk noe jeg ønsker meg mindre av i året som kommer og det føles faktisk som et overkommelig nyttårsforsett, i motsetning til supersprek og superslank og superryddig og supersosial.

Så noe supermenneske blir jeg vel ikke i år heller, selv om forutsetningene er bedre enn på veldig lenge, men vet du..Det er helt greit, vet ikke om jeg hadde vært så komfortabel med supermenneskerollen og det er vel bedre da å ha som nyttårsforsett å godta den man til enhver tid er. Så det skal jeg jobbe videre med inn i det nye året, det blir et av mine nyttårsforsett. Ikke nødvendigvis et enkelt et for jeg kan som så altfor mange av oss, være veldig selvkritisk. Derimot så er det et veldig viktig nyttårsforsett, tenker jeg.

Nå har jeg det svart på hvitt, det er lagt ut på weben, jeg føler meg forpliktet til å godta meg selv slik jeg er!
Strengt tatt så burde det jo ikke være nødvendig å måtte lage en slik forpliktelse overfor seg selv. Følelsen av selvrespekt og egenkjærlighet burde jo være en selvskreven følelse hos alle mennesker!



Og så ønsker jeg deg selvfølgelig alt det beste for det nye året. Livet leves alltid fremover, men det er her og nå at livet er! Selv museskritt fremover er skritt i riktig retning og disse skrittene må man gå selv, men man må gjerne finne noen eller noe som kan hjelpe en med å finne den rette veien og som man kan støtte seg til underveis. Det gjør veien frem litt enklere å gå!


Jeg avslutter årets første blogginnlegg med disse kloke ordene av Frans av Assisi :


 Gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.








Takk for at du leste!


Gode tanker fra
Lene


PS : Det blir ikke så mange blogginnlegg for tiden, ordene kommer ikke like lett nå om dagen men sånn er det jo med det meste her i livet, det går i bølgedaler. Så jeg får si som jeg sier til resten av livet : Det kommer, det som kommer :-)

11 kommentarer:

  1. Fantastiske Lene! Du er klok, for her var det mye viktig og mye sannheter! Godta og være glad i seg selv, det er vel noe med det vanskeligste som er, spesielt siden man er sin egen værste kritiker... Men det er iallefal sikkert at man har det mye bedre med å fire på kravene, og se seg litt omkring for å kunne innse hvor heldig man egentlig er.
    Godt nytt år, Lene! Supermennesker er bare mennesker de også... Vær deg selv, det er det vakreste!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sin egen verste kritiker ja..
      Ofte så tenker man jo ting om seg selv som man aldri ville funnet på å si om noen andre, av ren høflighets skyld. Men man leer ikke et øyelokk når disse tankene farer gjennom hodet og er rettet mot en selv. "dette klarer jeg aldri" "Se på de posene under øynene" "De liker meg sikkert ikke" "Jeg ser ikke ut" "Nå var jeg dum"
      Være glad i seg selv og være snill med seg selv og å være seg selv. Får være oppsummeringen her!

      Gode tanker sendes opp i nord :-)

      Slett
  2. Det er virkelig, virkelig inspirerende å følge deg!
    For meg ER du et supermenneske allerede, uten at jeg legger noen forventninger om det ene eller det andre i det. <3
    Riktig godt nytt år til deg og dine, jeg er sikker på at 2013 kommer til å overgå all forventning! :-D

    Stor nyttårsklem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Å for en deilig følelse å være inspirerende for noen, det har jeg jo ikke følt at jeg har vært på aldri så mange år! For en flott tilbakemelding Cat :-)Den fikk meg til å vokse! Det er jo et av de ultimate mål ved å skrive blogg å være til inspirasjon for andre!
      Supermenneske, mange definisjoner av det begrepet. I eget hode så passer jeg ikke inn i noen av dem ;-)

      Men så var det dette med å være snill med seg selv og godta den man er ;-)
      Så her kommer SUPERLENE, bare synd jeg kler catsuit så dårlig....

      Gode tanker i bøttevis og et ønske om et flott år til deg!

      Slett
  3. Må si meg enig i kommentaren over her; du er et supermenneske akkurat som du er! De beste ønsker for det nye året med fortsatt museskritt framover og mye lykke og glede på veien :) Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, tenk om man kunne klare å tenke det om seg selv til enhver tid!! At man er et supermenneske akkurat som man er! For alle er vi super på noe! Tenk å latt det få fokus i stedet for alt vi ikke er!
      Mitt nyttårsønske for deg tornerose er at du får et helsebrinengde år slik at du igjen kan vise alle dine supre sider til verden! Det ønsker jeg av hele mitt hjerte!

      Gode tanker fra meg til deg

      Slett
  4. Kjære Lene! Takk for tiden sammen på Nora. Ønsker deg og din familie alt godt i 2013. Klem Geir O.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå, jeg ble utrolig glad for å høre fra deg Geir O!!! Har tenkt på deg og har hatt så lyst å sende deg noen ord men har jo ikke visst hvordan jeg skulle få tak i deg. Så dette var bare så kjekt å se navnet ditt her.
      Håper du leser her igjen og gjør du det så send meg gjerne en mail om deg!! Mailadressen er : lene@traen.com.

      Gode klemmer og tanker og alt godt fra meg!!

      Slett
    2. Det var feil i mailadressen så jeg, den riktige er: lene@traaen.com

      Slett
  5. Godt nytt år, Lene!

    Jeg setter pris på ærligheten din, det krever mot. Du sier ting som de er uten glasur og pynt eller dreiing bort fra sannheten. Det er egenskaper jeg setter høyt. Det er mye å lære av deg!

    Takk for at du deler.

    SvarSlett
    Svar
    1. Et riktig godt nytt år til deg også!

      Jeg kan ikke få sagt hvor godt det er å endelig være helt ærlig på disse tingene både overfor meg selv og andre. Det føles befriende å ha fått av "det går så bra"-masken og å vise frem hele meg på godt og vondt. Erfaringen min er jo at det går så mye greiere når jeg er meg selv med angst og ME, det er sider ved meg det også.
      Så jeg vet ikke om det kan kalles mot? Kanskje heller sunn fornuft?

      Takk for fine ord iallefall!

      Slett