fredag 23. november 2012

Å være sterk!




Å være sterk er ikke
- å løpe raskest.
- å hoppe lengst.
- eller å løfte tyngst.

Å være sterk er ikke
- alltid å vinne.
- alltid å ha rett.
- eller alltid å vite best.

Å være sterk er 
- å se lyset når det er som mørkest!
- å slåss for noe man tror på selv om man ikke har krefter igjen!
- å se sannheten i øynene selv om den ofte er hard!

Skulle jo gjerne skrytt på meg at disse ordene kommer fra eget hode men det gjør de altså ikke og det er sikkert mange av dere som har lest dem før. Opphavsmannen eller kvinnen til disse kloke ordene vet jeg faktisk ikke hvem er, men ordene har iallefall festet seg hos meg.


Noen mennesker imponerer meg veldig, det er nesten (ikke bare nesten) så jeg kan begynne å gråte når jeg hører eller leser om det de har fått til på tross av, fordi det rett og slett er fantastisk.
Andre mennesker burde kanskje imponere meg, men de gjør det overhode ikke, jeg kan se at det de har utført er en bragd men når forutsetningene for å klare det har vært de aller beste og resultatet kun har vært egennyttig. Ja, da står ikke akkurat jubelen i taket hos meg.



Jeg blir ikke imponert over folk som på død og liv skal gå til nordpolen baklengs på hjemmespikkete ski og med nisselue på og hundre kilo i en pulk etter seg og bare leve på selspekk, nøtter og snurring i en måned eller hva for slags andre stunts de må gjøre for å være den første i verden. Eller å tråkke avgårde opp på Mount Everest uten oksygen for så å forfryse diverse lemmer av seg ( de skal jo være sjeleglad for at de hadde varm bukse på....) og andre folk (les sherpaer) må risikere liv og helse for å hente dem ned igjen.
Eller de som av en eller annen uforståelig grunn må kaste seg utfor stupbratte fjell med livet sitt i en sekk på ryggen for å føle seg levende og igjen så er det andre folk som må risikere livet for å redde dem i beste fall, eller hente dem ned i en liksekk til familiens store sorg hvis noe går galt.

Jeg blir heller en smule oppgitt faktisk.

 Hvis de absolutt må gjøre ekstreme ting for å realisere seg selv eller føle seg levende eller hva det nå er som driver dem så kunne de jo kanskje gjort noe som kom andre folk til gode også?? For jeg vil faktisk være så freidig å si at slike aktiviteter grenser til det egosentriske!


Jeg er overbevist om at adrenalinnivået kunne nådd uante høyder av et opphold som hjelpearbeider  i flyktningeleiren i Dadaab i Kenya  og er det litt kaldere klima de er ute etter og evt. litt snurring på boks så tror jeg at å opprette et suppekjøkken for barna som lever i kloakken i Bucuresti kan by på sprengkulde i den rette årstiden og så mye snurring man bare vil ha (med en liten sponsoravtale fra Terina). Det går sikkert an å få til litt utfordrende, ja direkte livsfarlig skigåing også, langs snøskavlene på fortauene hvis brøytenivået i Romania er det samme som her i Norge til tider..




Huff!! Nå hisser jeg meg litt opp her....Er egentlig ikke helt min stil å sette meg til doms over andres bruk av egen tid og egne ressurser. Men tastene løp litt varme nå og..... det var godt å få det ut.......
Og det er jo det som er bloggerens privilegium, nettopp å kunne (nesten) lire av seg det man vil og så spre det utover www.

Og nå tilbake til blogginnleggets poeng (som jo forøvrig dette ørlille raseriutbruddet kan være med å understreke) nemlig hva det vil si å være sterk?

Det er jo forsåvidt et objektivt spørsmål, men i vårt samfunn så er ofte det å være sterk ensbetytende med alt dette som diktet ramset opp til å begynne med. Hoppe høyt, løpe fort, løfte tyngst, være en autoritet-gjerne litt autoritær, ha kunnskap og makt, være vågal og grensesprengende. Disse tingene som jeg iallefall ikke nødvendigvis blir så overvettes imponert av.
Jeg blir selvfølgelig veldig imponert, som de fleste andre, over mennesker som med fare for sine liv, står for det de tror på. Som den kinesiske studenten som stoppet tanksene på den himmelske freds plass i 1989.


Eller Aung San Suu Kyi som talte militærjuntaen i Burma mitdt i mot og som av den grunn har hatt husarrest som en annen vanskelig tenåring og har vært adskilt fra mann og barn i åresvis. Og den unge jenten på 15 år fra Pakistan, Malala Yousafzai  som ble skutt i hodet fordi hun kjempet for jenters rett til skolegang og som har trosset frykten og fortsatt sin kamp også etter at hun ble utsatt for denne forferdelige hendelsen.
 
 
Og gi meg historien til en venninne av meg som etter å ha vært ute av arbeidslivet i flere år som følge av komplisert smerteproblematikk, går rett hen og søker seg på en lederstilling og jobber nå full tid som leder uten at kollegaene hennes vet om smertene hennes og den kampen hun har hatt med seg selv for å komme dit hun er i dag. Tommelen opp og high five, jeg imponeres!!
 
 
Eller min venninnes datter som har kommet seg ut av tungt rusmisbruk uten bruk av medisiner og som nå er på vei til å finne tilbake til et liv som har vært tapt for henne siden hun var tidlig i tenårene. Jeg bøyer meg i støvet og gråter en skvett over styrken som ligger bak den prestasjonen. Det er en stor prestasjon å komme seg ut av rusmisbruk uansett!
 
For ikke å snakke om eleven min som er sterkt fysisk handikappet og som er avhengig av hjelp til det meste og som har store begrensninger i sin livsutfoldelse, i tillegg til at han sikkert har og har hatt smerter som følge av sin annerledeshet. Men som likevel er så smilende og blid og positiv og har en livsglede som det stråler av. Jeg tar bølgen og jubler over livet sammen med ham. Han er sterk han!!



Og alle dem som lever med kroniske livshemmende sykdommer som gjerne innbefatter daglige smerter, eller dem som er dypt deprimert og ikke klarer å se at de har en verdi som menneske lenger. Jeg synes det vitner om stor styrke å klare å leve med en kropp som ikke virker eller å klare å leve med seg selv når man nærmest forakter den man er.
Jeg tar av meg hatten for dere!! I mine øyne er dere sterke, bare så dere vet det!!


Jeg vil snu det hele litt på hodet å påstå at i vårt konkurransepregete samfunn så er det sterkt å være "svak". Så alle dere mennesker der ute som går rundt og føler dere som svake mennesker fordi dere av en eller annen grunn skiller dere ut fra normen i negativ retning (i egne øyne):

Stå på!!
Jeg heier på dere!!
Dere er mange hverdagshelter der ute!


Takk for at du leste!


Gode tanker fra
Lene





 







8 kommentarer:

  1. Svar
    1. Takk for det Elisabeth :-)

      Gode tanker fra Lene

      Slett
  2. Så fint du skriver. Mye sant, og viktig at man også kan lese sånt og ikke bare overfladiske hverdagsbetraktnigner om interiør og outfits.. Tror alle er "svake" innimellom, og det hjelper da og lese om andre..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror at det også er viktig å dele av sine "svake" sider og ikke bare de positive og sterke sidene av seg selv. Det vil jo nødvendigvis gi et feil bilde av den man egentlig er. Og som du skriver, alle er svake innimellom og da er det godt å finne gjenkjennelse hos andre!!

      Gode tanker fra
      Lene

      Slett
  3. Meget bra skrevet :)

    Hvordan går det nå som du er prøvekanin mon tro? Krysser fingrene stort for at du har det bra for tiden :)

    Klem fra Huldra

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og takk :-)
      Burde jo kanskje skrive et innlegg igjen med en liten status quo, både i forhold til ME og angst. Men kan iallefall si såpass at det går ganske greit, men er ikke frisk verken av ME eller angst men livskvaliteten har vært betydelig bedre det siste halve året. Jeg er med på det meste som skjer og det er jo i grunnen fantastisk med tanke på hvor liten aksjonsradius jeg hadde!!
      Så joda, jeg har det bra jeg :-)

      Klem tilbake til deg!!

      Slett
  4. Tusen takk for en fantastisk blogg! Er så godt å kunne lese om noe man føler seg så alene om å føle!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du tok deg tid til å lese!! Og jeg blir ekstra glad når jeg når ut til dem som kjenner seg igjen og som forhåpentligvis kan finne litt trøst i å lese at det finnes andre som sliter med det samme som en selv!!

      Gode tanker til deg fra meg :-)

      Slett