Herlige dager!!!

Solen skinner fra skyfri himmel, gradestokken har passert tyvetallet med god margin og det blomstrer og gror hvor man enn snur seg. Været og naturen viser seg fra sin beste side, det kan faktisk ikke bli bedre. Akkurat nå ville jeg ikke byttet land og by med noen i verden.

Vinduer og dører står på vidt gap, hele dagen og kvelden med. Varmepumpen er forlengst slått av, det er faktisk nummeret før den settes over på airconditionfunksjon for temperaturen holder seg godt opp mot tyvetallet til langt ut i de sene kveldstimer. Herlig, ja bent ut vidunderlig er det!! Sommeren er endelig kommet, om den er kommet for å bli får tiden vise. Den tid, den sorg.
Herlige dager!!!

Nå skal det bare nytes.
Og jeg nyter i fulle drag. Marinerer meg i sol, varme og vakker natur i håp om at det skal sive godt inn under huden, ja helt inn til margen, slik at følelsen sitter i lenge etter at solen atter har gjemt seg bak skylaget og varmepumpen igjen er med på å holde strømregningen på et i overkant av akseptabelt nivå.
 Jeg og min svarte, krøllete venn, Lukas. Mine tre italienske fjærkledde venninner, Prilla, Fia og Maja. Min stolte, men lille hane Kornelius og for ikke å glemme min lille,svarte spretne venn Jackie, har de siste dagene levd et annerledes liv enn det vi er vant til i den ellers så regnfulle byen mellom de syv fjell. Hønsene ligger som hvite dotter rundt om på skyggefulle plasser på plenen og har evakuert hønsegården og funnet seg en liten kald hule i skråningen opp mot veien hvor de legger eggene sine (plutselig fant vi 14 egg på en gang og jeg som mistenkte dem for ikke å orke å legge egg i varmen...), hanen har ikke kommet med så mye som et ørlite kykkeliky og er enda mer rød i luggen enn vanlig og hunden har ligget som et pelspledd rett innenfor altandøren.  Kaninen er støtt og stadig ute i luftegården sin, nesten som å forsikre seg om at dette uvante været virkelig er sant og ikke bare en drøm, men holder ikke ut så lenge av gangen før den hopper inn igjen til skyggen i buret sitt.

Jeg blir derimot tydeligvis ladet av solens stråler og varme, i motsetning til mine pelskledde og fjærkledde venner.  For på tross av sommerforkjølelse så har jeg fått renset og beiset terrassen og er godt i gang med å grave ut et stort bed i det ene hjørnet av plenen. Jeg har fått plantet i de fleste av krukkene mine, masse sommerblomster i friske farger, roser og 3 nye klematis som har fått tilhørende klatrestativ spikret opp på veggen og jeg gleder meg som en unge på julaften til de skal bre ut sine vakre fargerike blomster oppetter veggene i løpet av sommeren.
Herlige dager!!!

Jeg er virksom og full av vigør og angsten har stort sett glimret med sitt fravær, jeg har rett og slett en aldri så liten pause fra angstingen, da jeg har hatt mer enn nok å ta meg til her innenfor min noe innsnevrete aksjonsradius. Det har ikke vært nødvendig å bevege seg ut i den "store verden" for å oppnå følelsen av å være til nytte og å mestre og det har vært veldig deilig å ha fått det lille avbrekket fra følelsen av å hele tiden måtte utfordre angsten i håp om at virkefeltet mitt dermed skal økes.

Men jaggu har jeg ikke likevel beveget meg ut i den "store verden" i løpet av disse strålende dagene. For min skjønne, gode nabo som har tatt meg litt under sine vinger etter å ha lest bloggen min, inviterte meg med på sykkeltur. Så med friskt mot og solbris mot kroppen og vel vitende om at hun er innforstått med mitt skjulte handikap så syklet vi avsted og jeg nøt hvert eneste pedaltråkk, til og med i (de små vel og merke) oppoverbakkene. Og vel hjemme igjen så var mestringsgodfølelsen rikelig til stede.
Herlige dager!!!

Jeg lever i en boble om dagen, et slags drømmeaktig lykkeland med sommerfugler og bier, kvitrende fugler og blomstrende epletre, med smilende naboer med farge i kinnene. Middagen blir spist utendørs ved syrinbusken og antrekket vi har trukket i for anledningen er shorts og singlet. Jeg tilbringer dagene ute fra jeg står opp om morgenen og til solen forlengst har gått ned et sted jeg dessverre ikke kan se fra huset mitt.
Herlige dager!!!

Ikke tvil om at sol og varme virker positivt på kropp og psyke for de aller fleste, det meste føles lettere når solen skinner fra skyfri, blå himmel og gir varme og lys til hver celle i kroppen. Det er ren energi, man lades og kommer i pluss på energikontoen. Man får pågangsmot og virketrang og det meste ser i grunnen lysere ut når solen skinner på det, også bokstavlig talt selvfølgelig.
 Bak skyene er himmelen alltid blå heter det seg, men akkurat nå føles det som om det ikke er skyer på min himmel i mils omkrets her i min lykkelandboble og er de der, så er det de jeg svever på...
Akkurat nå er livet bare herlig og den følelsen skal jeg holde på så lenge det lar seg gjøre.

Ønsker av hele mitt hjerte at du har herlige dager du også!!!

Takk for at du leste!

Gode tanker fra

Lene