tirsdag 12. juni 2012

På tuppa...

Jeg og hønsene er i samme modus om dagene, de av grunner jeg ikke kjenner til da jeg ikke er spesielt god på hønsepsykologi (kanskje ligger det i deres natur å være litt sånn på tuppa mer eller mindre hele tiden, det er vel ikke uten grunn at det kalles på tuppa..), jeg fordi jeg har fått et brev.

Det er et brev jeg har ventet på, i månedsvis faktisk og som jeg på en måte har vært mentalt forberedt på at ville komme og som jeg egentlig har gledet meg til at skulle komme.
Nå er det altså kommet og jeg har endt opp med å bli litt på tuppa.....

Jeg har jo nevnt det karaktertrekket ved meg tidligere, at jeg har et overutviklet strutse-gen og er en mester til å stikke hodet i sanden inntil problemstillingen som jeg har gjemt meg for sparker meg så kraftig bak at hodet spretter opp og lyset skjærer i øynene.
Jeg kunne absolutt ha vært mer forberedt denne gang, jeg visste det ville komme så det er meget selvforskyldt at jeg nå befinner meg på samme mentale nivå som mine tre fjærkledde venninner i hagen.

Jeg har fått brev om at jeg er kommet inn til et 3 dagers vurderingsopphold ved angstavdelingen ved Modum Bad.
Søknaden ble sendt for over et halvt år siden, det er noe jeg selv har bedt fastlegen min om å søke meg inn ved, ikke NAV en gang har vært inne i bildet her og pest meg i nakken og forlangt at jeg må gjøre noen grep slik at jeg kan komme meg ut i arbeidslivet igjen ( NAV har faktisk behandlet meg veldig greit så lenge jeg har vært nede for telling, i motsetning til hva mange andre opplever. Jeg har sendt meldekort, de har sendt en noe redusert andel penger og det var det. Har imidlertid småpratet litt med dem på telefonen nå i det siste, men det har vært greit for jeg er jo på vei i riktig retning helsemessig)


Jeg skal altså inn på det de i gamle dager kalte for et nervesanatorium og i gamle dager så var det vel den diagnosen jeg hadde fått, dårlige nerver eventuelt ispedd litt hysteri og hadde jeg tilhørt den bemidlete delen av befolkningen, så hadde jeg kanskje fått meg et opphold ved et nervesanatorium.

Nå for tiden er det jo heldigvis slik at dette er et tilbud som alle kan benytte seg av enten man er fattig eller rik, nå er forutsetningen "bare" dårlige nerver i en eller annen form og viljen til å få gjort noe med det.
Dårlige nerver har jeg i rikt monn og viljen er så absolutt til stede for å få livet mitt tilbake på sporet igjen.

 Det jeg nå har fått plass på dersom jeg "består opptaksprøven"( vurderingsoppholdet skal gi både dem og meg en pekepinn på om dette er hensiktsmessig for meg å gjennomføre) er et 3 mndrs opphold der jeg alene og sammen med andre skal jobbe med angsten min og forhåpentligvis gjøre den til noe som jeg kan leve et rikt og godt liv med der det er jeg som kontrollerer den og ikke den som kontrollerer meg.

 Jeg sier frivillig ja til å være borte fra familien og dem jeg er ellers er glad i, i månedsvis og drivkraften er at jeg forhåpentligvis kan bli den mor, kone, datter, søster og venninne som jeg egentlig har lyst å være:

 En mor som kan ta med mine barn på stranden alene en fin sommerdag eller dra til byen med bussen og gå på akvariet for etterpå å rusle rundt i byen med en softis og se på alt folkelivet, eller ta med eldstedatteren på shoppingtur til København eller bare til Åsane storsenter for den del.

 Å bli en kone som kan være med å dele ansvaret for logistikken i familien i stedet for å utgjøre en vanskelig brikke for å få logistikken til å gå opp slik at mannen til stadighet er i minus på timer på jobben, eller å ha mulighet overraske ham med et impulsivt restaurantbesøk og etterfølgende revy eller kino.

Å bli en datter og en søster det går an å spørre om hjelp, i stedet for at det alltid skal være meg som trenger en hjelpende hånd i min innsnevrete hverdag.

 Å være en venninne som kan si ja til fjelltur, kino og storbyferie uten forbehold og ikke en som det alltid må taes hensyn til når ting skal planlegges...

Jeg har ingenting å tape og alt å vinne, så de eventuelle 3 månedene har jeg store forventninger til. Jeg grugleder meg noe inn i hampen...

Og grunnen til at jeg er på tuppa??
Jeg fikk brevet i helgen og skal møte på Modum tirsdag 19.juni kl.10.00, jeg fikk altså 10 dager å områ meg på. Strengt tatt ikke så veldig angstvennlig akkurat, eller så er det akkurat det det er...ikke så mye tid til å kvie seg...
Jeg skal jo komme meg bort dit og det er laaangt utenfor min komfortsone. Mannen kan ikke følge meg, han må være her og passe fortet med dyr og barn.
Jeg har alliert meg med min mor og vi skal ta toget (hjæælp, ikke så keen på offentlige transportmidler, men min mor kjører ikke bil og ikke jeg heller lengre enn 10 min hjemmefra, for ikke å snakke om gjennom tunneler. Og fra vestlandet til østlandet mangler det jo ikke på tunneler, vi er jo til og med så utrolig heldig at vi har en av verdens lengste, den kan du tro jeg er glad i !!!! Lærdalstunnelen!!!! Får vondt i magen bare av å skrive ordet..)
Så her går jeg altså og tripper, det er vel nummeret før jeg går i klukk   (Et kjent begrep for oss med fjærfe) og det knirker og gnurer for harde livet oppi skolten. Men til modum vil jeg og til modum skal jeg om så noen må slå meg i hodet med noe hardt og bære meg av og på toget.
Mine fjærkledde venninner i hagen blir litt mindre på tuppa etter en boks med mais, skulle virkelig ønske at det hadde funket på meg også....

Takk for at du leste!!


På tuppa tanker fra

Lene


22 kommentarer:

  1. Åh! Så FANTASTISK! Modum bad er visstnok et veldig bra sted, Rett sted for deg håper jeg! Så fantastisk at du får komme på vurdeingsopphold. Håper virkelig reisen og alt går bra og at dette er noe som kan hjelpe deg! ;)

    Skjønner godt du er på tuppa, men du ressonerer godt og kjenner heldigvis kroppen din godt. Dette skal nok gå fint! ;)

    Har en venn som tenker på modum bad om dagen. Fikk du bare fastlegen til å søke? Kan jeg spørre om du går til psykolog nå? Altså om du har en behandler? For det sto i søknadspapirene at de ønsket en behandler "på hjemstedet". Men min venn har ikke behandler per nå, har ikke funnet en ennå... Skal skrive til deg på face om dette siden dette kanskje ikke er noe du vil skrive om her!

    Men VIRKELIG SUPERT altså, håper dette kan være starten på veien ut av dette! ;)

    Klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også hørt mye bra om Modum Bad og det er derfor jeg har søkt meg inn dit. Tenker at det blir som et rehabiliteringsopplegg for psyken. Men 12 uker er lenge.... men samtidig så er det jo ikke gjort i en håndvending å få hodet til å tenke "riktige" tanker og det er jo sikkert mye praktisk øving også slik at jeg skal klare mer og mer på egenhånd..
      Spennende blir det iallefall :-)

      Og vi har jo mailet på fb om det du spurte meg om, og spør gjerne mer hvis det er mer du og vennen din lurer på.

      Lene

      Slett
  2. Du skriver altså så utrolig bra og humoristisk!

    Du skal se det går fint å komme seg dit og jeg håper du får den hjelpen du ønsker, det livet du ønsker.

    Masse lykke til ..........og en god klem på veien :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Emme :-)

      Det pleier jo å gå greit når jeg først er i gang, det er all den kviingen i forkant som jeg er spesielt god på, har svart belte i kviing faktisk...

      Jeg også håper og tror at dette er noe for meg slik at jeg virkelig kan få nyte godt av den formbedringen som jeg har hatt med MEen!!

      Lene

      Slett
  3. Veien til å bli frisk er lang og skummel til tider, men det må jo være kjempegodt å vite hvor du skal gå for å oppnå det du vil. Du virker målbevisst og jeg er sikker på at dette blir å gå fint! Finn din vei og der skal du igjen finne deg selv. Jeg heier på deg, Lene! God klem fra meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk min skjønne tremenning :-)

      Satser på at dette er veien for meg og at jeg nå finner meg selv igjen underveis ja!!

      Håper at sommeren er begynt å komme der oppe hos dere nå!!!

      Lene

      Slett
  4. Å du tøffe Lene. Du klarer dette også du. Da kommer du på en plass med masse dyktige mennesker. Jeg ønsker deg virkelig all lykke til :D

    Nå har jeg akkurat levert Asbjørg og søstra på Gjøvik hos slektningene der. Vi har hatt en kjempefin dag sammen, i sakte fart. Men det trengte vi, for de slet også med forkjølelse og feber.
    Klem!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja!!! Dette klarer jeg også.. Får bruke det som mitt mantra i dagene fremover. Nå er iallefall reiseplanen klar, det blir nattoget bort og da kommer vi altså frem til Vikersund kl.5 om morgenen...Og jeg er jo en kvitrende morgenfugl deluxe ;-)

      Du og Asbjørg er jo de globetrotteren, dere reiser jo i skytseltraffik mellom nord og sør ;-) Håper jeg kan henge meg på med tid og stunder!!!

      Lene

      Slett
  5. Tror jeg elsker denne bloggen din!

    Du får meg til å le, smile og dryppe tårer i et og samme innlegg, det er jammen meg ikke verst.

    Lykke til! Jeg tenker nok at det går akkurat så bra som du er redd for at det ikke skal gå.

    Stor klem fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fine ord!!

      Som jeg skrev lenger oppe i et svar så er jeg jo klar over at størstedelen av kviingen er i forkant fordi jeg har så "livlig fantasi" om all den angsten som kan dukke opp, men likevel så klarer ikke fornuften min å sette inn rasjonell tankegang-giret..... Grrr altså!!!

      Lene

      Slett
  6. Jeg heier på deg! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: DU ER KJEMPETØFF! Du skriver så åpent og ærlig om vanskelige tema, såre følelser og livet i sin helhet, at jeg ser fram til å lese hvert eneste innlegg på bloggen din.
    Dette klarer du helt sikkert. Masse, masse lykke til :)
    Klem fra Trollmor.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja!! Jeg trenger heiagjeng :-)
      Så tusen takk for det!

      Og jeg er så glad for at jeg har valgt å være åpen om disse tingene, det har jeg så langt bare tjent på!!!

      Lene

      Slett
  7. Masse lykke til! Heier på deg jeg også :) You go girl!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Begynner jammen meg å bli litt størrelse på denne heiagjengen min :-)

      Tusen takk kjære deg!!

      Slett
  8. Dette går bra, Lene. Dette klarer du fint. Og du er priviligert som får sjansen og tilbudet. Tenk for et potensiale for personlig vekst ogf utvikling dette oppholdet kan medføre..
    Modum bad har jeg bare hørt utrolig mye bra om. En familie jeg kjenner fikk innvilget familieterapiopphold hele familien, to voksne og tre barn, bodde der flere måneder tror jeg, -og det reddet familien fra oppløsning.
    Det er igrunnen helt FANTASTISK og noe å være uendelig takknemlig for, at vi bor i et land som investerer SÅ mye i innbyggernes velbefinnende at vi har ressurser til å ta vare på både familier og enkeltmennesker på denne måten. Det er unikt i verdenssammenheng, tenk så mange vanskeligstilte mennesker det finnes på kloden som aldri får hjelp!!
    Jeg har en teori om at når vi sier JA og er villig til å gå gjennom, og få et bevisst forhold, dvs tørre å se på vårt eget mørke og indre smerte, så baner vi også veien for våre likesinnede medmennesker, og gjør en tilsvarende vei lettere å gå for dem.
    Det du gjør for deg selv og dine nærmeste gjør du altså også for verden som helhet.
    Et av dine bidrag for at verden skal bli et litt lysere og bedre sted..
    Stor klem og lykke til !!
    LinnKristiane

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg klarte det!! Og jammen gikk det bra også!!!
      Ikke en eneste av mine verste antakelser gikk i oppfyllelse og innerst inne så vet man jo det. Fornuftsmessig sett så vet man jo at angsten er utrolig irrasjonell men følelsene henger liksom ikke helt med..
      Helt enig med deg at vi er veldig privilegert som bor i dette landet og dermed har mulighet til å kunne delta på et slikt opplegg som Modum tilbyr dersom man ønsker det. Og at det gir rom for stor personlig vekst og utvikling er det ikke tvil om! Veldig spennende i grunnen, men selvfølgelig også veldig skummelt...

      Tusen takk for klem og lykkeønskninger, skal bare se at det kom godt med :-)

      Lene

      Slett
  9. Jeg ønsker å gi deg Liebster Blog Award :) Du finner den her :http://trollmorstanker.wordpress.com/2012/06/16/hurra-jeg-har-fatt-liebster-blog-award/

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det, skal få gitt stafettpinnen videre når jeg får opparbeidet meg en lengre bloggliste!

      Slett
  10. Så en link til sida di hos Trollmor... Så bra du skriver! Og jeg kjenner igjen veldig mye... Sliter også med depresjoner og angst - for det meste sosial angst. Har gjort det stort sett hele livet, men det ble først et "lammende" problem etter samlivsbrudd og ny jobb... Nå har jeg vært i NAV-systemet leeenge... Varierende opplevelse! :-P Jeg har blitt mye bedre på mange områder! Men jeg er avhengig av medisiner, og må ta små skritt. Og av og til kommer et tilbakeslag. Sånn er det bare...
    Har ikke hatt et panikkangstanfall siden før jul nå! Det er godt! Men samtidig går jeg mye med denne vonde, utmattende klumpen i magan. Det er så utrolig slitsomt! :-P Det veit du sikkert... Jeg har et godt liv nå, når jeg kan velge hvem jeg vil omgås, hva jeg vil være med på osv. Leker mye struts, ja! Skjermer meg selv, istedet for eksponeringsterapi - som sikkert er det som funker. I lengden... Men jeg tør ikke. Jeg syns du er kjempemodig som har meldt deg på det opplegget! Jeg hadde aldri turd! Eller orket å være borte fra hundene mine, skogen, ungene og kjæresten...
    Jeg ønsker deg lykke til, og håper du vil blogge om det! Spennende! Du er tøff! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er jo du en av de leserne som jeg virkelig ønsker å nå ut til :-)
      Så tusen takk for at du leste!!
      Ønsker jo at denne bloggen skal være et sted der noen vil finne gjenkjennelse og hvor man gjerne kan dele erfaringer og opplevelser og kanskje tipse hverandre om gode mestringsstrategier for å kunne leve et godt liv med angst, og depresjon for den del..
      Det viktigste er jo at man selv føler at man har en god livskvalitet og at man klarer å leve et godt liv på tross av angsten.
      Det høres jo ut som om du er på vei og små skritt er jo likevel fremover selv om det gjerne ikke går så fort som man skulle ønsket!!
      Det er jo godt mulig at du ved en senere anledning vil føle at du er klar til et behandlingsopplegg ala Modum det er jo en modningsprosess, først må man tenke tanken og så må den få ligge å spire og gro en stund, det har den gjort hos meg. Sosialangst er jo også noe de har spesialisert seg på der og det ligger midt i skogen ;-))
      Klart jeg skal skrive om oppholdet når jeg kommer inn og om ikke annet så kanskje du vil kunne finne strategier som du kan bruke i din hverdag!
      Ønsker deg masse lykke til tilbake igjen, jeg vet jo hva du lever med til dagen og vet jo at det innebærer stadige "fallskjermhopp" der man er overbevist om at skjermen ikke vil løse seg ut!

      Lene

      Slett